Fotobevaring
| Det landsomfattende organiserte fotobevaringsarbeidet i Norge er lagt opp etter en tredelt modell, med ABM Utvikling som koordinerende
og rådgivende instans på statlig nivå. På fylkesnivå er det pr. i dag 25 institusjoner som skal bistå lokale aktører med å
kvalitetssikre arbeidet med innsamling, registrering og bevaring av fotografisk materiale. Da Levanger Museum ble stiftet i 1984, ble museet tildelt rollen som ansvarlig for fotobevaringsarbeidet i Nord-Trøndelag, som følge av at museet var blitt eier av en av Nord-Trøndelags største historiske fotosamlinger, i tillegg til at museet satset både tid og ressurser på å dyktiggjøre seg i praktisk fotobevaring. Museet har mottatt negativsamlinger fra både profesjonelle fotografer og amatører/privatpersoner, slik at det totale antall negativer i dag overstiger 300 000. Museet har klimaregulerte arkivrom for oppbevaring av fotografisk materiale. Det foregår et kontinuerlig arbeid med klassifisering, katalogisering og arkivering. Dessuten har museet arbeidet mye med å finne gode, men samtidig enkle og rimelige løsninger på oppbevaring av fotografier. Museet arrangerer med jevne mellomrom kurs innen de forskjellige aspekter av fotobevaring, dessuten beenyttes det historiske fotmaterialet som grunnlag for utstillinger. og vi står gjerne til tjeneste med råd og veiledning. |
|
| Fotobevaring for alle Fotografier betyr mye for oss, det viser det faktum at hvis huset brenner, er ofte familiebildene de første eiendelene som blir reddet ut. Svart/hvitt-bilder består av sølv. Dette reagerer lett med bl.a. svovel, og danner et brunsvart belegg. Bare se på sølvtøyet i skuffen! Dessverre kan ikke fotografiet behandles med sølvpuss, da blir det ødelagt. Fargebilder er dannet av andre kjemiske forbindelser, men også fargebildene blir påvirket av kjemikalier, og ikke minst lys. Et bilde kan ødelegges av:
|
|
| Ild og vann Ild fort tar knekken på et bilde. Vann løser opp og fører med seg forurensninger som kan skade både bildesølv og papirbase. Fuktighet fører også til at papir og gelatin sveller opp og trekker seg sammen, papiret blir buklet og bildesjiktet kan sprekke eller løsne fra underlaget. Fuktighet mellom umonterte bilder kan lime disse sammen så hardt at det blir umulig å skille dem. Glass som ligger direkte mot bildets overflate, kan lime seg til bildet. Det er svært vanskelig å få bildet løs uten å ødelegge det. Montér derfor bildet med passepartout, da kommer det ikke i berøring med glasset. Mange innrammede bilder er blitt ødelagt pga renhold. Vann fra kluten trekker inn under glasset. Fuktigheten trekker så inn i bildet, og fører til misfarging og bukling. Regelmessig tørrbørsting er å anbefale,men hvis glasset absolutt må vaskes, så gjør følgende: - la bildet ligge flatt - fukt lett en klut med rent vann, eventuelt med litt vinduspussemiddel. Kluten skal ikke være mer fuktet enn at glasset tørker etter hvert som du tørker av. Ikke heng bildet opp før du er helt sikker på at all fuktighet på glasset er fordampet. Unngå salmiakkholdige vaskemidler! Husk at glasset tåler godt støv, mens vann før eller senere vil ta knekken på bildet under det. Victoriatidens fjærbørste anbefales! Løsemidler Unngå fersk maling og lakk. På en nymalt vegg bør det ikke henges opp bilder før det har gått minst én måned med god lufting, aller helst to. Vannbasert maling er ikke fullt så aggressiv, men selv med denne typen bør man vente i minst to-tre uker med god lufting før bildene henges opp.Vær også oppmerksom på at de fleste typer lim til gulvbelegg inneholder skadelige stoffer. Vent minst en måned før du henger opp bilder. Luftforurensning Luft som er forurenset av svovel og nitrøse gasser (NOx) er skadelige. Begge deler oppstår ved forbrenning av petroleumsprodukter, så som industriutslipp, bileksos og oljefyring. Bildesølvet angripes, og medfører misfarging og utbleking. Den beste beskyttelsen er i praksis en god, tett innramming. |
|
| Mekaniske skader Bilder som gnisser mot hverandre, får fort skader i form av riper og avskrapte partier. Bruk syrefrie konvolutter eller mellomleggspapir, eller sett bildene i album. For mye håndtering fører fort til bretter, ”eselører” og annet. Ta ikke på selve bildeflaten. Fettet i huden setter seg på bildet og samler opp skitt, men det verste er at hudfettet inneholder syre som angriper bildesølvet. Fingeravtrykket etser seg fast til evig tid. Håndter bildene bare langs kantene, og bruk gjerne rene bomullshansker! Ultrafiolett stråling Dagslyset inneholder store mengder ultrafiolette stråler som bleker ut bilder og tekstiler, misfarger og bryter ned papir, plastmaterialer, fargestoffer, osv. Ramm inn bildene med glass og passepartout, og ikke heng dem i direkte sol! |
|
|
Den digitale revolusjon Digitale bilder representerer også en bevaringsutfordring. Vel er bildene langt mer lettilgjengelige enn før, men de er også
lettere å miste. Digitale bilder er ikke håndgripelige fysiske objekter, de består av en lang rekke nuller og ettall som er
lagret ved hjelp av magnetisme. Vi er avhengige av kompliserte maskiner og dataprogrammer for å hente dem frem, og dersom
ikke lagringsmedier og programmer jevnlig oppdateres, vil det i løpet av ganske kort tid bli umulig å finne dem igjen. Dersom
vi bestemmer oss for å ”gå digitalt”, må vi underkaste oss en langt høyere bevaringsdisiplin enn vi har vært vant med fra
tradisjonell fotografi. Digitalfotografi krever faktisk et gjenfinnings- og oppfølgingssystem nærmest fra første bilde. Og
dette er faktisk langt viktigere enn antall megapixler. |
